Sommerplaner

For første gang på to år har jeg sommerplaner som innebærer mer enn bare jobb. Det. føles. uvirkelig. I fjor hadde jeg nettopp fått meg jobb rett før sommeren, og i tillegg til det var jeg og Rune i Ålesund og jobbet på en festival der. Vi hadde to dager ferie, og det var det.

Juni

Processed with VSCO with a6 preset

På søndag reiser vi til Hellas! Vi ankommer Athen og busser videre til ei litta havneby hvor vi skal overnatte den første natta, før vi skal slikke sol på en tretimers båttur til Skiathos dagen etter. Vi blir på Skiathos i fire dager før vi reiser tilbake til Athen for litt historisk sus og dus de to siste dagene. Krypinnet vårt ligger rett nedenfor Parthenon og Akropolis og jeg gleder meg!

11873515_468738249966925_3074795329863688429_n

I midten av juni drar vi på hyttetur til Gjendebu sammen med en gjeng andre, og det blir musikk, fjell og øl hele helgen.

2015-06-21 03.41.43 1.jpg

Mamma har bursdag på selveste St.Hans, så bare jeg har jobbet meg ferdig den dagen reiser vi hjem på den årlige Gruetunet-festen.

Juli

2015-09-06 06.50.34 1.jpg

Håper på fint vær, varme dager og lange turer i skogen. Skal definitivt gjøre mer av det i år. Lillebror og kjæresten flytter til Oslo i juli, og jeg har aldri gledet meg så mye til noe før tror jeg! Endelig er det noen her med de samme interessene som meg, som jeg kan henge med akkurat når jeg vil.

Processed with VSCOcam with p5 preset

Og dersom det blir fint vær, skal jeg være på verandaen så mye som mulig, og pynte den full av blomster og planter. Dette er ikke vår veranda – det er faktisk ikke en veranda engang – men det kan det få symbolisere.

2015-07-08 09.52.45 1.jpg

I juli er det jo som vanlig båtfestival i Ålesund, og vi skal jobbe der i år også. Dette er vel mitt fjerde eller femte år der nå tror jeg.

11887985_469131829927567_8591753014776985819_n.jpg

Mens vi fremdeles er i Ålesund, har vi planlagt en telt/fisketur til Molladalen. Det har jeg drømt om i et par år nå, og endelig har vi funnet tid til det.

2016-03-20 04.25.30 1.jpg

I slutten av juli kommer mamma for å være hos oss en uke, og da skal vi blant annet male både stue, bad og soverom, hurra! Sucker for change.

August

2015-10-02 05.05.04 1.jpg

Jeg har en eksamensinnlevering i begynnelsen av måneden, så jeg kommer til å skrive en hel del til da. Har kjøpt fiskekort og håper på fisketurer innimellom alt skolearbeidet.

17362364_707486579425423_7881659141662379619_n

Mot slutten av måneden antar jeg at reisefoten kribler igjen, noe som passer fint ettersom jeg og mamma skal en tur til Praha. Tre ganger hurra for det.

 

Advertisements

Gaustatoppen

Det var lørdag 6. mai og strålende sol. Vi var too cool for solkrem.
(slapp av da, vi hadde bare glemt å kjøpe den).

cropped-img_49051.jpgcropped-img_49023.jpgcropped-img_4899.jpg

Rune trodde lenge jeg tulla da jeg sa vi skulle på Gaustatoppen den helgen, og han var svært lite imponert da vi parkerte bilen ved Stavsro. Det første stykket var det sti – uten snø – og jeg kommenterte så lett jeg overhodet kunne at slik er det sikkert hele veien. Der jinxa jeg hele jævla turen.

cropped-img_49251.jpg

Jeg gikk først og lagde spor, bare for å være hyggelig og ettersom fjellturen hadde vært min idé. Skulle gjerne hatt fjellsko i stedet for joggesko av tøy akkurat da. Et par gamasjer hadde også gjort seg, vil jeg tro. Jeg plukker fortsatt is ut av buksebretten og skoa står fremdeles til tørk.

Rune hatet alt. Etter et mageplask som endte på trynet et par meter ned i fjellsida, mange dype fall med snøen til skrevs, mye sutring, en god del banning og en balansert strøm av godsnakking og lovnader fra min side – var han allerede halvveis opp på fjellet klar til å kaste inn håndkle.

Processed with VSCO with m5 preset

Det som opprinnelig var ment å ta to timer, tok fire timer. Snøen ble våtere og våtere, kram og jævlig – og de siste 1,5 kilometerne var nesten ufremkommelig til fots. Falt en først gjennom snøen, pakket det seg så hardt rundt beinet at det var umulig å komme opp igjen uten hjelp. Jeg kunne jo ikke klage heller, ettersom det var min idé og jeg ikke kunne tillate meg selv å innrømme at denne ideen kanskje ikke var verdens beste. Jeg var ikke klar for den slags nederlag og i alle fall ikke halvveis opp til familievennlige Gaustatoppen.

Ikke engang da beinet mitt ble sittende fast under en stein, turte jeg å si noe. Jeg hadde snø helt til lysken og kjente at beinet ikke ville løsne. Under all snøen hadde jeg fått foten i klem, og jo mer jeg bevegde meg, jo mer satt jeg fast. Jeg så for meg Røde Kors med helikopter og varme omslag, samt overskriften “Kvinne (25) funnet frosset i hjel nær Gaustatoppen” i Dagbladet. Med litt hjelp fra Rune kom jeg meg omsider opp, med skrubbsår oppover leggen og fotbladet. Med øynene fulle av tårer fortsatte jeg videre, i stillhet.

Processed with VSCO with m5 preset

Flere steder måtte jeg krabbe i stedet for å gå. Da sank jeg ikke like langt ned i snøen. Det er kanskje det mest nedverdigende jeg noensinne har gjort. #fjellgeit

Vi møtte en dame som var på vei ned, som muntert kommenterte: dere sleit litt med å gå den veien der, så jeg, hehehehe. Jeg hadde lyst til å svare at det absolutt ikke hadde vært noe problem, og at hun gjerne måtte gå samme vei ned. Da hadde det plutselig vært hun som tronet overskriftene i Dagbladet. Jeg lot Rune svare for meg, han var fremdeles i stand til å være hyggelig mot fremmede.

Processed with VSCO with a4 preset

Vel fremme fikk jeg av meg de våte skoene og sokkene. Lurte på om føttene noensinne ville bli de samme igjen. Som trøst drakk vi opp all kakaoen, før vi slo fast at vi ikke kom til å komme oss ned på samme måte som vi kom opp. Rune sa han heller skulle bli hentet i helikopter enn å gå den samme veien ned igjen.

Processed with VSCO with kk2 presetProcessed with VSCO with a6 preset

Gaustabanen var eneste alternativ. Hadde Rune visst hvor bratt det var, hvor mye det kom til å bråke og hvor langt det var ned, så tror jeg muligens han hadde valgt å gå/krabbe/rulle ned allikevel.

cropped-img_4941.jpg

Banen gikk selvsagt ikke ned til Stavsro, og fire nye kilometer med føtter fulle av gnagsår skulle tråkkes. Hvis du, mann (55), som vi spurte om å få sitte på med bort til parkeringen og som glefset at du hadde full bil tilfeldigvis leser dette, så skal du bare vite at jeg hater deg ❤

Rune har opprettet hashtagen #fuckfjellet for alle som måtte ha hatt samme opplevelse som han, eller for den stakkaren som har en samboer som kontinuerlig byr på den ene manndomsprøven etter den andre. Du er velkommen til å bruke den.

En Oslo-guide

I år feirer jeg seks års jubileum. I snart seks år har jeg trådd asfalt i hovedstaden, og til å være odelsjente fra et gammelt småbruk i de dype skogene i Hedmark – trives jeg overraskende godt i urbane strøk. Å vende tilbake til Oslo fra hvorsomhelst, er som – uansett hvor klisjé det høres ut – å komme hjem.

My go-to-place

BOTANISK HAGE1.jpg

Dette er mitt fjerde hjem. Nr 1 er Oslo, nr 2 er Grue, nr 3 er Ålesund og botanisk hage er på en vel fortjent fjerde plass. Trumfer glatt forelesningsbenkene på Blindern som har sneket seg inn på en solid femte. Jeg liker meg best her på våren, eventuelt sommeren de gangene sommerværet i Oslo er fraværende. Her er det varmt, behagelig og det er ålreit å kunne drømme seg bort til et klima langt, langt borte.

En perle på Bygdøy

OSCARSHALL.jpg

Selv om jeg bare har vært her én gang, så kommer det med på listen. Så fint er det, at jeg skulle ønske jeg kunne ta en telefon til kongehuset for å spørre om jeg kan telte i hagen her. For det er de som eier området – eller? Stedet er stort, større enn man tror, veldig lite Oslo-aktig og fantastisk på soldager. Tips: ta med matpakke og kaffe, og gå helt ned til brygga ved vannet. Njut.

Bygdøy generelt byr på fantastiske turmuligheter. fine strender og er også overraskende stort. Hver gang vi går tur her ser hører vi fuglesang og ser rådyr i skogkanten – og bondehjertet mitt svir litt ekstra.

In walking distance

OSLO TIL FOTS.jpg

Dette er kanskje noe av det jeg gjør mest. Dersom jeg har planer tidlig på dagen og har noen timer tilgjengelig før jeg har en ny avtale, så bruker jeg ofte den tiden på å gå. En av mine absolutte favoritter er de dagene vi kommer hjem fra jobb og skole, hiver oss inn i bilen og bare kjører. På måfå, ellers funker det ikke.

Frognerparken er kanskje en av Oslos mest oppbrukte attraksjon, men på morgenen, midt mellom soloppgang og Bonanza på TV2, da er det ålreit å være der. En kan nesten ikke høre bilene engang. Ellers liker jeg å se på moskeen på Grønland. Har enda ikke turt å spørre om jeg kan få komme inn, litt fordi at jeg ikke vet om det er lov, og litt fordi jeg er introvert og klein i sosiale sammenhenger. Håper ingen overvåkningskamera fanger meg opp der jeg står stalkeraktig og creeper utenfor moskeen. Ellers er også Blå på Grünerløkka et must-see, men kanskje bare én eller to ganger. Veldig fin å spasere forbi. Øyhopping i Oslofjorden er også en genial vår, sommer -og høstaktivitet, og både Ulvøya, Ormøya, Malmøya og Hovedøya er en favoritt.

Fine steder som ikke er med på bildet er blant annet Ekebergparken, Holmenkollen/Tryvann, Mathallen, klosterruinene og de ville sauene (evt geitene) ute på Hovedøya, og brua over Akerselva oppe på Sagene der hønse-Lovisas hus ligger. Jeg liker også og kjøre rundt i nabolaget på Nordstrand og drømme om framtida da jeg eier et tre etasjers hus med eget svømmebasseng og utsikt over Oslofjorden.

I sommer håper jeg at jeg kan øyhoppe til flere Oslo-øyer, utforske Nesodden, se utsikten fra Grefsenkollen (og Vettakollen) og gå flere turer langs havnene.

En siste lille ting: regn + varm asfalt = sant ❤

 

sounds of silence

Jeg har overlevd godt over to måneder i felt, og det er på tide med en liten oppdatering. I et tidligere innlegg skrev jeg at overskriften lød noe sånt som: Buddhisme og nyreligiøsitet i Oslo – en studie av østlige elementers innflytelse i det norske samfunnet. Jeg har ikke lenger fokus på det jeg kalte det nyreligiøse, og satser fullt og helt på østlige tradisjoner og praksiser og effekten av dette i det norske samfunnet, som jeg så fint og akademisk ville sagt det.

Men hva betyr det, spør du? Jo det skarru få vite. Jeg lærer om buddhismens etikk og retningslinjer, mediterer og får være del av et buddhistfellesskap – alt på et buddhistsenter. I tillegg trener jeg taiji ukentlig på et annet senter. Hver dag når jeg kommer hjem, skriver jeg. Litt som å leve i paradis om du vil.

For to uker siden var jeg og flere andre på en retrett. Jeg har samlet sammen et knippe bilder og her kommer et veldig bloggete bildedryss:

Processed with VSCO with a6 preset

Vi bodde fire jenter på samme rom, levde veldig leirskoleaktig og jeg følte meg plutselig veldig ung og fri igjen.

Processed with VSCO with a6 preset

Klokken syv ble vi vekket av gongongen. Hver morgen praktiserte vi fullstendig stillhet hvor ingen fikk snakke med hverandre. Da jeg kom hjem fortalte jeg Rune at jeg ville innføre dette hjemme også, men han ble hverken imponert eller overbevist. Før meditasjonen klokken 07:30 ordnet jeg i stand frokost ettersom det var en oppgave jeg hadde tatt på meg lørdag morgen, og til å skrive ned alle refleksjoner og tanker i en notatbok på meditasjonsputa mi. Mitt go-to-place gjennom helgen.

Processed with VSCO with a4 preset

Fra klokken 07:30 mediterte vi to ganger. Jeg vet ikke helt hvor lenge, siden vi hadde mobilforbud og jeg ikke eier en eneste klokke. Etter det spiste vi frokost.

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Sånn så det ut hver dag. Vi mediterte og studerte i en halvsirkel foran Buddha, og brukte fritiden til å skrive, lære mantra, snakke, sitte foran peisen og være ute.

Processed with VSCO with c1 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Lyset lørdag morgen var helt fantastisk. Jeg satt midt i meditasjonen da jeg kjente solen varme oppover beina mine før det nådde ansiktet mitt, og jeg åpnet øynene såvidt og fikk se det mest imponerende lyset danse over gulvteppet, alle som mediterte og Buddhaen i gull foran oss. Det knitret i peisen og lukten av ved og trygghet fylte neseborene mine.

Her kommer et fint lite quote som jeg tok med meg fra den helga:

Hat er som å drikke gift
og tro at den andre skal dø av det

Et hjemmesnekra dikt fra notatboka mi da jeg i et øyeblikk av rådløshet ikke klarte å uttrykke meg annerledes. Jeg fant ut at dikt fungerte prima:

Å slappe av

en tryllekunst
der alle venter på
behind the scenes – episoden
som røper
alle triksene

Dagene som kom og gikk

Processed with VSCO with a6 preset

Det ble minimalt med ferie i 2016, rettere sagt to dager, og dette var en av dem. Etter en hinsides lang arbeidsuke på godt over 100 t (ja, det er sant), pakka vi bilen og satte kursen ut mot Runde i Møre og Romsdal. Ved ankomst booka vi en båttur, og vår kjære kaptein fra Holmestrand tok oss med på en totimers tour rundt hele øya sammen med en gjeng amerikanske og australske turister som nok ikke hadde opplevd bøljan blå på den norske kysten før. Det var tydelig at dette var en ny opplevelse for samtlige, og selv den selverklærte sjøvante australske turist, ble bleikere og bleikere og sa ikke stort da vi kom ut på åpent hav. Bølger så høye som båten var de nok ikke forberedt på.

Processed with VSCO with m5 preset

Processed with VSCO with a4 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Hvorfor ikke jeg blir sjøsyk spør du? Jeg, landkrabben fra de dype skogene i Hedmark? Vel, det kan jeg ikke svare deg på. Antakelig har jeg piratgener langt, langt tilbake, men det blir litt løgnaktig å konstantere uten håndfaste bevis. Men det er det jeg tror. Jeg tror til og med jeg felte en aldri så liten tåre bak solbrillene utpå havet der, så fint var det. Lundefuglen (yes, bucketlist), havørn i flertall og den vakreste naturen jeg noen gang har sett. Det er noe helt spesielt med å se kysten vår fra båt. Jeg håper virkelig jeg får muligheten til det flere ganger. Dessuten, apropos sjøsyke, kapteinen og jeg var obviously historiegeeks begge to, og bonda over årstall og gamle beretninger – så det ble ikke mye tid til overs for å være sjøsyk. Jeg glemte helt at jeg var redd for hai der ute på bølgene også, og hang over kanten for å kjenne på vannet flere ganger. Det har resultert i at jeg har blitt mentalt tøffere på haiområdet, og senest i går så jeg en hel haifilm på facebook uten at jeg gråtende måtte vugge meg i søvn senere den kvelden.

cropped-2016-07-19-11-17-36-2.jpg

2016_07_18_11-1819521-8-1469967039417.jpg

Processed with VSCO with a6 preset

Tilbake på land kjørte vi videre til campingen og satte opp teltet, før vi fastslo at vi ville bestige fuglefjellet vi akkurat hadde sett fra undersiden. Som sagt, så gjort. Rune kjente på melkesyra allerede etter de første femogtjue meterne, og jeg skal ikke lyve å si at låra mine ikke var et rent helvete akkurat da. De brant, for å si det sånn. Asfaltstien i bunnen av fjellet kunne de spart seg for. Fjellet tok (heldigvis, med vår kondis) ikke lenger enn en førti minutters tid å bestige. Og det er medregnet photosession og drikkepause. Vel oppe fikk Rune skikkelig noia for at jeg skulle falle ned om jeg gikk for langt utpå kanten, så i stedet for å leke med livet, fant vi oss en liten fjellside med utsikt over turistene, lundefuglene og havet. Vakkert var det. Minus alle turistene.

Mine topp tre norske getaways

1. Trollkyrkja/trolldalsvatna i Fræna

10518638_306132479560837_2055402476186040569_n

10505404_306132452894173_5627075230876226901_n

Mange lo når jeg sa vi skulle på ferie til Molde, men dette er definitivt et av de fineste stedene jeg har vært. Nedenfor vannet på bildet ligger trollkyrkja, som er kalkgrotter med underjordiske elver og fosser. Rune er dessverre ikke fortrolig med hverken høyder eller grotter, så det fikk vi aldri besøkt. Å få se både solnedgangen og soloppgangen fra teltåpningen, bade i det friske fjellvannet og høre sauebjellene blant fjelltoppene var dog verdt hele turen.

2. Nigardsbreen, Luster

11889609_474263796081037_1330878434647067920_n

Vi hadde kjørt over Sognefjellet og snirklet oss ned den bratte fjellveien i brutalt regnvær. Etter en liten rastestopp i Fortun, reiste vi videre, langs den isblå Lustrafjorden. Regnet hadde avtatt. Ved ankomst i Gaupne, så jeg skiltet til Nigardsbreen. Det tok førti minutter å kjøre dit. Vi parkerte bilen, pakket nistesekken og snørte på oss joggeskoene. Etter å ha gått noen minutter langs vannet tok båten oss videre over. Vannet var så ufattelig klart, så utrolig vakkert. Etter enda noen minutters gange i nydelige omgivelser, var vi fremme ved breen. Alt jeg kan si: sett deg ned, spis kjeks, drikk kakao fra termosen din og bare vær tilstede.

3. Runde fuglefjell

13754603_589767251197357_650553550570976798_n

Hvem som helst kan gå opp hit, og turen tar ikke lenger enn kanskje.. 50 minutter? Jeg husker faktisk ikke helt hvor lang tid vi brukte. Vi satt her til sola gikk ned, før vi gikk ned til campingen og gjorde klart kveldens festmåltid. Runde er et fantastisk sted, jeg har vært her så mange ganger helt fra jeg var liten og føler meg faktisk litt hjemme her ute.

Hvilke norske perler er deres favoritter?

Cowboy for en dag

Samboeren min er relativt tung, og har antakelig mindre erfaring med hest enn noen andre du noensinne har møtt – har du en hest som kan passe han, spurte jeg. Vi har én, sa dama kort.

Og slik begynte det. Eventyret, som jeg kaller det. Prøvelsen, ville kanskje Rune omtalt det som. Vi ankom sætra og ble møtt av bortimot tjue oppstilte hester, deriblant gampen Rune på forhånd hadde fått utdelt. Han lød navnet Prinsen, og var det største dyret på fire bein Rune noensinne hadde sett. I mine yngre dager tok jeg saltoer av denslags uten problemer, så jeg tok det hele med knusende ro. Vi salte opp hestene og la ut på landeveien. Og med vi, mener jeg jeg. Jeg salte opp hestene våre, og Rune stod blek på sidelinja og så på.

Alt gikk rimelig greit helt til det viste seg at vi skulle opp fjellet. Og da mener jeg opp, det var så bratt at jeg er sikker på vi klatra 300 høydemeter i løpet av ti kjappe minutter. Det var glatt og gjørmete, og jeg må ærlig innrømme at skepsisen kom snikende. Skulle vi ned igjen her?

14203356_609113155929433_8165858062868045339_n

Vi kom oss opp, men jeg hadde allerede nå begynt å grue meg til veien ned igjen. Tanken på å skli nedover på fire stive og ikke lenger så spreke hestebein, fristet mindre og mindre for hvert sekund som gikk. Jeg la det til side for å nyte utsikten. Jevnlig ble jeg avbrutt av at dyret mitt ville ta avstikkere ut i lyngen.

Hehe, ja. Det er sånt hun gjør, sa cowboyen foran meg.

Jeg bare, fantastisk.

Bare dra i tøylene om hun prøver å legge seg ned, sa han.

14192765_609114665929282_766636662846629868_n

Seks-syv hestelengder bak meg gikk Rune og Prinsen. Prinsen var utstyrt med ekte, tjuekilos westernsal, og i tillegg til vekten av Rune, bar han kaffe, kakao og kjeks til alle. Han holdt et bedagelig tempo. Min hest derimot var mest opptatt av å løpe, enten nedover steinrøyser eller ut i lyngen. Hun var en sprek liten rakker, skulle det vise seg.

14141498_609114502595965_6222662015342979310_n

Geografisk sett befant vi oss midt i smørøyet. Vi hadde Rondane i ryggen og Jotunheimen med Glittertind og Galdhøpiggen foran oss. Høstfargene hadde meldt sin ankomst. Et aldeles nydelig skue. Ettersom timene gikk og rumpa fikk kjenne mer og mer på smaken av salen, lengtet jeg etter en pause. Omsider kom den. Prinsen bød på kjeks og rykende varm kakao.

14202784_609112502596165_3278219044047336242_n

Her ser du Prinsen og Rune. Rune poserer svært sjelden på bilder – aller helst vil han ikke bli tatt bilde av – så dette vitner om et unikt øyeblikk. Det er faktisk mulig at han koste seg 1.80 høydemeter over bakken. Jeg velger å stole på intuisjonen min, og den forteller meg at det ikke blir siste gang vi rir over det norske høyfjellet.

Og dersom du lurer tok vi en annen vei ned.

Et lite sted, en håndfull fred slengt ut blant vidder og fjord

Fra Grue til Gjøvik til Beitostølen. Kjente på følelsen av å være omringet av mektige fjell på vei over Valdresflya. Pitstop i Gjendesheim, før reisen gikk videre til Lom og Juvasshytta. Her skulle vi tilbringe første natt. I telt. På steingrunn. Vi fikk begge to kjenne litt på høydeskrekken, samtidig som stiv kuling røsket i teltduken og regnet plasket utenfor. Natta ble som dere sikkert skjønner kort, og allerede halv åtte neste dag var vi nede igjen, og satte kursen over Sognefjellet.

11855917_468219210018829_8852617619913258296_n

11825587_468738573300226_4946861213321851116_n

11836890_468738549966895_6087410336193616194_n

11870920_468738483300235_2547930678226843533_n

11902421_471616123012471_7369459953373745929_n

Ute var det tåke. I bilen var det lunt. Snøkantene stod flere steder høyt over taket på bilen og veien så smal at jeg gispet i forundring hver gang vi passerte en bil uten å kjøre av. Vel nede ankom vi Luster, og fulgte fjorden sørover til Gaupne, hvor vi tok en avstikker til Nigardsbreen.

11229756_468738286633588_8622418679911944144_n

11824989_468803749960375_2840935087666578401_n

11873515_468738249966925_3074795329863688429_n

11836715_468738329966917_1648365494596841462_n

11831639_468738346633582_3172455044890615035_n

1538780_476869549153795_6453527338310764050_n

11921740_476275415879875_731498200704590825_n

11205489_468738076633609_323288084818404495_n

Breen gjorde seg fortjent til navnet da den i løpet av åtte år på midten av 1700-tallet forflyttet seg tre kilometer og knuste gården Nigard. Det er enorme krefter i sving da en slik bre rører på seg, og selv fikk vi oppleve et lite ras mens vi var der. Breen ser relativt “liten” ut på bildet, men jeg var millimeter unna et hjerteinfarkt da litt is løsrev seg og falt ned i elven – jeg lover.

11825989_468803789960371_273318206631279840_n

11866500_468803803293703_3377549018116052776_n

11873617_468803883293695_3627981505546962757_n

Ferden gikk videre. Sogndal, Kaupanger, Lærdalsøyri og ikke minst Aurlandsfjellet med sin slående natur og mange kontraster. Det var ingen andre på veien, og ingen hus å se. Helt urørt og så øde. Jeg hadde ikke så mange forventninger til denne turen, og jeg tror nok at det var derfor det også ble min favoritt. Helt annerledes enn de to andre fjellene vi nettopp hadde kjørt over. Vi stoppet innom Stegastein på vei ned, og igjen meldte høydeskrekken seg. Kanskje litt mer for enkelte enn andre. Sikter til Rune som ikke kan ha fått stort utbytte av denne turen i høyden.

11887985_469131829927567_8591753014776985819_n

11889706_469131846594232_6073795416074019483_n

11219236_468803959960354_7471744860211619626_n

11880686_468803916627025_3660056077828985730_n

Aurland imponerte. Vel nede ringte farmor og fortalte at den forhåndsbestemte ruta vår måtte endres. I Gudvanga tunnel stod nemlig en bussjåfør som obviously hadde skippa siste service, noe som resulterte i et nedbrent vrak av en buss og en tunnel som ikke ville åpnes på minst seks uker. Flåm var av den grunn overfylt av turister som ikke kom seg hverken til eller fra, og vi stod igjen med et få antall valg. Det var bare å reise videre. Aurlandsdalen og enda et fjell ble tilbakelagt, og vi fant overnatting i Geilo. Neste dag ville vi så gjerne se Hardangervidda. Været var skiftende, og til tross for et par andre biler på veien var vi alene. Hardangervidda er Nord-Europas største høyfjellsplatå, og avstandene er enorme. Jeg kunne aldri sett det for meg. Vidda virket uendelig lang enda vi bare kjørte en liten del av den. Vøringsfossen var vårt neste mål, og et 145 meter loddrett fall ventet oss. Og et lite ras, som igjen nesten ga meg hjerteinfarkt. Skal ikke mye til. Rune gikk ikke bort til kanten i det hele tatt, til dels på grunn av min dårlig bedømmelse av når og hvor man bør dele informasjon og “funfacts”. Tenkte det kunne være nyttig å vite hvor mange som har falt ned her de siste årene jeg. Så feil kan en ta.

11831707_469131793260904_1303552613798450946_n

Videre kjørte vi forbi foss og fjord, epletrær, salgsboder og postkort-landskap innover Hardanger og enda en nasjonal turistveg. Vi stoppet ikke før vi ankom Odda, bare nøt hver kilometer på veien. Ikke føles det helt riktig å stoppe overalt heller, siden du tross alt kjører gjennom folks eplehager. I Odda ruslet vi rundt i gatene, ble vitner til et slagsmål på brygga, og tok oss en matbit før neste stopp ved Låtefoss. Det ble et vått møte før kursen gikk hjemover via Rjukan, Vemork og majestetiske Gaustadtoppen ruvende som kongen på haugen. Det er noen år siden jeg stod på toppen der nå, og det blir definitivt ikke den siste.

11918945_476275485879868_5609914430084786592_n

11988606_476275465879870_5804039757421090214_n