Var på Gjendebu, glemte å melde fra om hjemkomst. Beklager.

Processed with VSCO with c8 presetProcessed with VSCO with a4 presetProcessed with VSCO with c8 presetProcessed with VSCO with c8 presetProcessed with VSCO with j4 preset

Kort oppsummert; fjelluft, øl, musikk, ingen dekning og øl.

 

“Kode for å importere bloggen min til Nouw: 6547601150

Advertisements

Kalimera

Kalispera blir vel riktig om jeg skal være pinlig nøyaktig. Jeg kom hjem fra Hellas for et lite øyeblikk siden. Turen var startskuddet på sommeren, og nå skal jeg bare vaske alle sommerklærne og pakke en ny bag med ullklær før ferden går videre til Gjendebu på torsdag. For en rastløs sjel som ikke orker å være stillestående over lengre perioder, er variasjoner av den skalaen midt i blinken akkurat nå.

Processed with VSCO with a6 presetOLYMPUS DIGITAL CAMERA          Processed with VSCO with a4 preset

Agios Konstantinos, 04. juni.

Denne vidunderlige lille havnelandsbyen lå rett under de fineste fjellformasjonene jeg har sett. Jeg tryglet med meg Rune i veldig varme varmegrader på en kveldstur opp mot fjellene. Jeg pekte i hytt og gevær i alle himmelretninger som en spedalsk liten sak som aldri har vært utenfor husets fire vegger før. Det er ikke alltid han skjønner fascinasjonen jeg har for enkelte ting (det meste), men jeg velger å tro at han uansett tenker at det er sjarmerende. Og gjør han ikke det erre synd på’n, fordi han skal ingen steder.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA          Processed with VSCO with j5 presetOLYMPUS DIGITAL CAMERA          Processed with VSCO with j2 preset

Skiathos, nordsiden, 05. juni.

Vi leide oss en atv og allerede første dagen kjørte vi rundt hele øya. Klokken nærmet seg syv, åtte, kanskje halv ni på kvelden og vi kavet oss frem på de slitne, hullete gamle sandveiene gjennom fjellene. For hver sving ble utsikten enda mer storslagen enn den forrige. Jeg ville være der for alltid. Natur som dette gjør noe med meg. Det er deilig å oppleve at noe som dette kan gjøre meg så følsom, rørt og respektfull for noe annet, noe større eller noe utenfor min virkelighet. Den samme opplevelsen fikk jeg da vi besøkte et av de aktive klostrene på øya og munkenes sang hørtes som ekko i fjellene. Øynene fyltes med tårer, og noe mer vet jeg ikke hvordan jeg skal forklare. Jeg har så mye respekt for mennesker som har evnen til å knytte seg til en religion på den måten, det er det fineste jeg vet. Kanskje jeg skulle ønske det var meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA          Processed with VSCO with j2 presetOLYMPUS DIGITAL CAMERA          Processed with VSCO with j5 preset

Kastro beach, Skiathos, 07. juni.

Atter en dag på atv’en, atter en avsidesliggende strand (som dessverre kan nås med båt = turistfelle). Denne stranden har det klareste vannet jeg noen gang har sett og antakelig kommer til å se i min levetid. Challenge accepted!

Plaka, Athen, 09. juni.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA          Processed with VSCO with c8 preset

Jeg fant dette lille krypinnet rett nedenfor Akropolis på airbnb, og ettersom Rune fikk velge hotell og luksus i fem dager, så gikk han med på denne autentiske opplevelsen i to dager i Athen. Det verste han vet er harde seng og dårlig air condition, så kudos til han for dét. Vi hadde egen takterrasse 200 meter i luftlinje fra Akropolis, egen bakgård med den frodigste utsikten fra kjøkkenvinduet og appelsintrær ved utgangsdøra.

Akropolis, Athen, 10. juni.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA          Processed with VSCO with m5 presetOLYMPUS DIGITAL CAMERA          Processed with VSCO with m5 presetOLYMPUS DIGITAL CAMERA          Processed with VSCO with m5 preset

Dette var fint. Og så innihelvete varmt, det må jeg bare si. 28 greske varmegrader er ikke det samme som 28 norske, det kan jeg ta deg i hånda på. Men Akropolis er nå engang Akropolis, og det er faktisk noe av det største jeg har opplevd. Tanken på alt som har og kan ha skjedd her gjør meg målløs og jeg føler meg så liten, så liten.

Jeg kommer til å skrive mye mer om hvor vi har vært, hva vi har gjort og tipse om hva vi opplevde var verdt å gjøre og den slags. Det blir greske toner og opa her inne en god stund fremover, sorry not sorry.

Sommerplaner

For første gang på to år har jeg sommerplaner som innebærer mer enn bare jobb. Det. føles. uvirkelig. I fjor hadde jeg nettopp fått meg jobb rett før sommeren, og i tillegg til det var jeg og Rune i Ålesund og jobbet på en festival der. Vi hadde to dager ferie, og det var det.

Juni

Processed with VSCO with a6 preset

På søndag reiser vi til Hellas! Vi ankommer Athen og busser videre til ei litta havneby hvor vi skal overnatte den første natta, før vi skal slikke sol på en tretimers båttur til Skiathos dagen etter. Vi blir på Skiathos i fire dager før vi reiser tilbake til Athen for litt historisk sus og dus de to siste dagene. Krypinnet vårt ligger rett nedenfor Parthenon og Akropolis og jeg gleder meg!

11873515_468738249966925_3074795329863688429_n

I midten av juni drar vi på hyttetur til Gjendebu sammen med en gjeng andre, og det blir musikk, fjell og øl hele helgen.

2015-06-21 03.41.43 1.jpg

Mamma har bursdag på selveste St.Hans, så bare jeg har jobbet meg ferdig den dagen reiser vi hjem på den årlige Gruetunet-festen.

Juli

2015-09-06 06.50.34 1.jpg

Håper på fint vær, varme dager og lange turer i skogen. Skal definitivt gjøre mer av det i år. Lillebror og kjæresten flytter til Oslo i juli, og jeg har aldri gledet meg så mye til noe før tror jeg! Endelig er det noen her med de samme interessene som meg, som jeg kan henge med akkurat når jeg vil.

Processed with VSCOcam with p5 preset

Og dersom det blir fint vær, skal jeg være på verandaen så mye som mulig, og pynte den full av blomster og planter. Dette er ikke vår veranda – det er faktisk ikke en veranda engang – men det kan det få symbolisere.

2015-07-08 09.52.45 1.jpg

I juli er det jo som vanlig båtfestival i Ålesund, og vi skal jobbe der i år også. Dette er vel mitt fjerde eller femte år der nå tror jeg.

11887985_469131829927567_8591753014776985819_n.jpg

Mens vi fremdeles er i Ålesund, har vi planlagt en telt/fisketur til Molladalen. Det har jeg drømt om i et par år nå, og endelig har vi funnet tid til det.

2016-03-20 04.25.30 1.jpg

I slutten av juli kommer mamma for å være hos oss en uke, og da skal vi blant annet male både stue, bad og soverom, hurra! Sucker for change.

August

2015-10-02 05.05.04 1.jpg

Jeg har en eksamensinnlevering i begynnelsen av måneden, så jeg kommer til å skrive en hel del til da. Har kjøpt fiskekort og håper på fisketurer innimellom alt skolearbeidet.

17362364_707486579425423_7881659141662379619_n

Mot slutten av måneden antar jeg at reisefoten kribler igjen, noe som passer fint ettersom jeg og mamma skal en tur til Praha. Tre ganger hurra for det.

 

Gaustatoppen

Det var lørdag 6. mai og strålende sol. Vi var too cool for solkrem.
(slapp av da, vi hadde bare glemt å kjøpe den).

cropped-img_49051.jpgcropped-img_49023.jpgcropped-img_4899.jpg

Rune trodde lenge jeg tulla da jeg sa vi skulle på Gaustatoppen den helgen, og han var svært lite imponert da vi parkerte bilen ved Stavsro. Det første stykket var det sti – uten snø – og jeg kommenterte så lett jeg overhodet kunne at slik er det sikkert hele veien. Der jinxa jeg hele jævla turen.

cropped-img_49251.jpg

Jeg gikk først og lagde spor, bare for å være hyggelig og ettersom fjellturen hadde vært min idé. Skulle gjerne hatt fjellsko i stedet for joggesko av tøy akkurat da. Et par gamasjer hadde også gjort seg, vil jeg tro. Jeg plukker fortsatt is ut av buksebretten og skoa står fremdeles til tørk.

Rune hatet alt. Etter et mageplask som endte på trynet et par meter ned i fjellsida, mange dype fall med snøen til skrevs, mye sutring, en god del banning og en balansert strøm av godsnakking og lovnader fra min side – var han allerede halvveis opp på fjellet klar til å kaste inn håndkle.

Processed with VSCO with m5 preset

Det som opprinnelig var ment å ta to timer, tok fire timer. Snøen ble våtere og våtere, kram og jævlig – og de siste 1,5 kilometerne var nesten ufremkommelig til fots. Falt en først gjennom snøen, pakket det seg så hardt rundt beinet at det var umulig å komme opp igjen uten hjelp. Jeg kunne jo ikke klage heller, ettersom det var min idé og jeg ikke kunne tillate meg selv å innrømme at denne ideen kanskje ikke var verdens beste. Jeg var ikke klar for den slags nederlag og i alle fall ikke halvveis opp til familievennlige Gaustatoppen.

Ikke engang da beinet mitt ble sittende fast under en stein, turte jeg å si noe. Jeg hadde snø helt til lysken og kjente at beinet ikke ville løsne. Under all snøen hadde jeg fått foten i klem, og jo mer jeg bevegde meg, jo mer satt jeg fast. Jeg så for meg Røde Kors med helikopter og varme omslag, samt overskriften “Kvinne (25) funnet frosset i hjel nær Gaustatoppen” i Dagbladet. Med litt hjelp fra Rune kom jeg meg omsider opp, med skrubbsår oppover leggen og fotbladet. Med øynene fulle av tårer fortsatte jeg videre, i stillhet.

Processed with VSCO with m5 preset

Flere steder måtte jeg krabbe i stedet for å gå. Da sank jeg ikke like langt ned i snøen. Det er kanskje det mest nedverdigende jeg noensinne har gjort. #fjellgeit

Vi møtte en dame som var på vei ned, som muntert kommenterte: dere sleit litt med å gå den veien der, så jeg, hehehehe. Jeg hadde lyst til å svare at det absolutt ikke hadde vært noe problem, og at hun gjerne måtte gå samme vei ned. Da hadde det plutselig vært hun som tronet overskriftene i Dagbladet. Jeg lot Rune svare for meg, han var fremdeles i stand til å være hyggelig mot fremmede.

Processed with VSCO with a4 preset

Vel fremme fikk jeg av meg de våte skoene og sokkene. Lurte på om føttene noensinne ville bli de samme igjen. Som trøst drakk vi opp all kakaoen, før vi slo fast at vi ikke kom til å komme oss ned på samme måte som vi kom opp. Rune sa han heller skulle bli hentet i helikopter enn å gå den samme veien ned igjen.

Processed with VSCO with kk2 presetProcessed with VSCO with a6 preset

Gaustabanen var eneste alternativ. Hadde Rune visst hvor bratt det var, hvor mye det kom til å bråke og hvor langt det var ned, så tror jeg muligens han hadde valgt å gå/krabbe/rulle ned allikevel.

cropped-img_4941.jpg

Banen gikk selvsagt ikke ned til Stavsro, og fire nye kilometer med føtter fulle av gnagsår skulle tråkkes. Hvis du, mann (55), som vi spurte om å få sitte på med bort til parkeringen og som glefset at du hadde full bil tilfeldigvis leser dette, så skal du bare vite at jeg hater deg ❤

Rune har opprettet hashtagen #fuckfjellet for alle som måtte ha hatt samme opplevelse som han, eller for den stakkaren som har en samboer som kontinuerlig byr på den ene manndomsprøven etter den andre. Du er velkommen til å bruke den.

Budapest – spisesteder

Dersom Paris og Øst-Berlin fikk barn, ville det barnet vært Budapest. Ingenting er vel så rett som akkurat dette utsagnet, og det kan jeg si uten å ha vært i Paris.

Først skal vi konstantere det viktigste – er det billig i Budapest? Det vil jeg si. En øl på butikken koster kanskje 8-10 kroner, mens en øl på bar koster 20-25 kroner om du ikke er kresen. Jeg kan ikke påstå at jeg noensinne ble klok på valutaen, og det stakk i hjertet hver gang jeg ga fra meg en femtusen-lapp (dette er ca 150 norske kroner). Det føltes ikke riktig og jeg fikk tårer i øynene nesten hver gang.

I første del av den etterlengtede Budapest-guiden, vil jeg tipse om et knippe steder der frokost, lunsj, middag og alt i mellom burde inntas:

Gerlóczy café

17991772_728173490690065_616597099124783546_n18157135_728173457356735_2558503685432381108_n

Hit skulle jeg ønske vi gikk flere ganger, men i rette turistånd skal en helst ikke spise samme sted to ganger ettersom man tross alt ønsker så mange kulinariske opplevelser på så mange ulike steder som mulig. Dette sier turistloven, og da følger man det.

Omeletten er amazing, smoothien ikke verdens beste, juicen er verdens beste og kaffen er også god. Jeg tror egentlig opplevelsen var en kombinasjon av været, servicen, maten, muligheten til å sitte ute i sommerklær klokken ti en tidlig morgen, og kirkeklokkene som ringte i det fjerne mens rolig jazz strømmet ut av høyttalerne og blandet seg med fuglesangen.

New York Café 

18118778_728173697356711_6507420609604720604_n18058134_728173450690069_2944907458102410975_n18058108_728173724023375_2312545013156283759_n18156994_728173754023372_5801187057807981079_n

Jeg hadde jo bestemt meg for å dra hit allerede før vi i det hele tatt var i Budapest. Jeg visste at prisene var tilnærmet norske, men at restauranten i seg selv var superfin.

Dette er ikke stedet å komme dersom du forventer god service, for det eier de ikke, og du må antakelig bestille det du skal ha tre ganger før de endelig husker deg. Be om kvitteringen fem ganger, så kommer den etterhvert. Flere av servitørene himlet med øynene til hverandre i det de forlot bordene, og sånt setter jeg ikke pris på. Orker ikke og skulle ta hensyn til sånt. Men stedet (interiøret) i seg selv er verdt besøket (dessverre?).

Mazel Tov

18118846_728173634023384_963244382970742083_n

For første gang i livet var jeg ikke sulten, og kjøpte bare en dessert (og en drink og en milkshake), mens Rune slo til med en fancy kebablignende tallerken. Desserten min het sweet malawach, er en tradisjonell rett/dessert fra Yemen, og minner mye om en tykk pannekake med masse sukker på. Kan fint deles mellom to personer. Interiøret her er også superfint, og restauranten ligger i sjuende distrikt – veldig beleilig i det jødiske kvarteret.

Karaván

18119606_727146774126070_3469355012800805128_n

Ahhh.. Perfekt sted dersom du er sulten, men kanskje ikke helt vet hva du er sulten på – for her finner du garantert noe du vil ha. Jeg sa vel ørten ganger daglig at jeg skulle prøve langos, men så langt kom jeg aldri. Jeg tør uansett påstå at du burde prøve den. Her kan en også kjøpe de berømte ungarske chimney rolls’ene, og jeg kan anbefale den med vanilje. De selger også vegetar/vegan mat her. Og øl.

Pampas

Vet ikke hvorfor jeg ikke har bilde herfra? Restauranten er litt dyrere enn andre restauranter i Budapest, men fremdeles billigere enn i Norge. Super service også. Servitøren vår hadde ikke fått med seg at jeg også skulle ha en drink, og dermed fikk vi vin på huset. Biffen her er sinnsykt god, og det samme er potetmosen og sausen. Loves!

 

Tips gjerne om flere spisesteder i Budapest i kommentarfeltet!

nær døden på Kypros

Varmen slo i mot meg på en måte jeg aldri før har kjent i det jeg steg ut av flyet på flyplassen i Larnaca. I det øyeblikket kjente jeg en skrekkblandet fryd der jeg grublet litt frem og tilbake på om kroppen min var i stand til å håndtere den type temperatur, eller om jeg bare skulle resignere og finne tilbake til flysetet mitt og bli med hjem igjen. Rolig underkastelse. This is gonna be the death of me, tenkte jeg i mitt stille sinn.

Det skulle vise seg og nesten være sant.

10440873_290025514504867_8876001726459887700_n

10443431_290025837838168_4648911046842710164_n

Men først, background info:

Kypros er en øy i Middelhavet, omringet av Tyrkia, Hellas, Syria, Egypt, Israel og Libanon. Koordinatene er… neida. Jeg var her i 2011 sammen med mamma og lillebroren min. Mange anser antakelig ikke Ayia Napa for å være særlig familievennlig – det er i hvert fall inntrykket jeg har – men der er vi tre som kan vitne i mot.

10403080_290025621171523_6199293839380168076_n

Dette var en typisk norsk charterferie i regi Startour med flust av det jeg kaller dødtid. Det skjer ingenting på sånne ferier. Det er den type ferie der 80 prosent av tiden blir brukt på stranden eller ved bassenget, og de resterende 20 prosentene til å spise litt for mye av helt ok mat. Vi var i syden. 

Jeg brukte stort sett tiden min på å vake i vannkanten, eller ligge dø(s)ende på en oppblåsbar krokodille i bassenget, kjøpt for anledningen.

10407597_290025484504870_7410771232392238407_n

En dag tok jeg med krokodilla mi ned til stranda. Det var så varmt, sikkert femogførti grader. Vannet var ikke engang avkjølende, men noe måtte jeg jo gjøre. Jeg hadde dødtid for hånden. Jeg lå tvers over krokodilla med bein og armer i vannet og lot som det var behagelig. Mamma hadde kapra parasoll og to solsenger på stranda og jobbet med bikiniskillet. Broren min var antakelig opptatt med sånt femtenåringer gjør.

Og med det mener jeg mobilspill, være tenåring, furte, osv.

10390354_290025547838197_8885051477129804087_n

Jeg husker ikke så mye.

Jeg vet at jeg på et tidspunkt kom til meg selv. Svetten rant, jeg tittet rundt meg. Jeg og krokodilla hadde drevet langt fra land, noe som var helt ulogisk ettersom jeg trodde at jeg var helt trygg og at bølgene ville drive meg innover mot stranden. Det gjorde de jo ikke og det fikk meg til å tvile på alt et øyeblikk. Jeg lå der ute og kjente litt på panikken som kom snikende og tenkte at jeg hadde to valg. Enten kunne jeg ligge der å forsøke og akseptere at jeg kom til å bli spist av hai eller brent i hjel av maneter og helvete, som forøvrig til dags dato er mitt verste mareritt, eller så kunne jeg late som ingenting og forsøke å padle mot land. Helt casual. Det var også et tredje alternativ, og det minnet litt om historien i Life of Pi. I noen minutter valgte jeg det første alternativet, før adrenalinet kicket inn og jeg forstod at andre alternativ antakelig var best. For alle parter. For verdensfred.

Det var en avgjørelse mamma satte pris på.

10300150_290025571171528_8628054531478389641_n

Jeg la meg til rette på krokodilla jeg nå hadde utviklet et hat/elsk-forhold til, og stålsatte meg. I kinkige situasjoner ingen andre enn jeg selv har forårsaket, har jeg en tendens til å sette skylden på andre. Krokodilla var den eneste jeg kunne skylde på der og da. Det var meg og den, og jeg husker at jeg følte meg dypt sveket. Det var dens skyld at jeg hadde havnet i denne situasjonen. Samtidig forsøkte jeg og ikke tenke på haien som antakelig sirklet seg inn på meg og fartøyet mitt i dette øyeblikk, og padlet av gårde. I femogførti varmegrader.

Det var så varmt, og jeg var så kvalm. Jeg padlet og padlet. For hver bølge som kom ble jeg tatt én meter inn, og to meter tilbake, noe som igjen forklarte hvordan jeg hadde drevet så langt ut in the first place.

10460125_290048897835862_1918793284786143320_n

Etter langt om lenge og én bønn senere nådde jeg land. Jeg tuslet så nonchalant en kan med andregrads forbrenning opp på stranda mens jeg speidet rundt meg for å se om noen hadde lagt merke til det lille helvetet jeg akkurat hadde gjennomgått og overlevd. Ingen. Ingen hadde sett meg. Jeg var nesten litt skuffet.

Ikke engang mamma og lillebror hadde lagt merke til at jeg var borte.

Jeg takka for meg den dagen.

10259787_290025881171497_792206221546483798_n

Neste dag valgte jeg bassenget fremfor havet, og krokodilla og jeg – som forøvrig hadde lagt uvennskapet til side for muligheten til å oppnå enda skarpere tanline – tok plass i vannet sammen med femåringene og pensjonistene.

En skulle tro jeg hadde lært.

To timer senere.

Det skulle vise seg at jeg ikke er skapt for å tilbringe lenger enn stusslige tre minutter i sola før jeg faller i dyp søvn. Denne gangen var ikke kroppen min særlig mottakelig for mer etter det lille eventyret mitt på havet to dager før, og kapitulerte. Jeg kravla opp av bassenget, stabla meg opp på beina og formelig slepte meg inn under tak. Det boblet i huden, kvalmen var fremtredende og beina skalv.

Bartender: are you okay, lady?
Meg: *stønn*

Jeg segna om, forsøkte å ta meg for på en stol, bomma no’ så grassalt og gikk rett i bakken.

10341496_290026007838151_5563448400814417866_n

Resten av ferien tilbrakte jeg innendørs, innsmurt i yoghurt naturell og en kald klut på panna. Jeg kan informere om at det er lite som hjelper mot solstikk. Så mye vet jeg. Såpass har jeg erfart.

10308901_290025724504846_5859847645971435501_n

Men det er fint på Kypros og øl kostet 16 kr i 2011

En Oslo-guide

I år feirer jeg seks års jubileum. I snart seks år har jeg trådd asfalt i hovedstaden, og til å være odelsjente fra et gammelt småbruk i de dype skogene i Hedmark – trives jeg overraskende godt i urbane strøk. Å vende tilbake til Oslo fra hvorsomhelst, er som – uansett hvor klisjé det høres ut – å komme hjem.

My go-to-place

BOTANISK HAGE1.jpg

Dette er mitt fjerde hjem. Nr 1 er Oslo, nr 2 er Grue, nr 3 er Ålesund og botanisk hage er på en vel fortjent fjerde plass. Trumfer glatt forelesningsbenkene på Blindern som har sneket seg inn på en solid femte. Jeg liker meg best her på våren, eventuelt sommeren de gangene sommerværet i Oslo er fraværende. Her er det varmt, behagelig og det er ålreit å kunne drømme seg bort til et klima langt, langt borte.

En perle på Bygdøy

OSCARSHALL.jpg

Selv om jeg bare har vært her én gang, så kommer det med på listen. Så fint er det, at jeg skulle ønske jeg kunne ta en telefon til kongehuset for å spørre om jeg kan telte i hagen her. For det er de som eier området – eller? Stedet er stort, større enn man tror, veldig lite Oslo-aktig og fantastisk på soldager. Tips: ta med matpakke og kaffe, og gå helt ned til brygga ved vannet. Njut.

Bygdøy generelt byr på fantastiske turmuligheter. fine strender og er også overraskende stort. Hver gang vi går tur her ser hører vi fuglesang og ser rådyr i skogkanten – og bondehjertet mitt svir litt ekstra.

In walking distance

OSLO TIL FOTS.jpg

Dette er kanskje noe av det jeg gjør mest. Dersom jeg har planer tidlig på dagen og har noen timer tilgjengelig før jeg har en ny avtale, så bruker jeg ofte den tiden på å gå. En av mine absolutte favoritter er de dagene vi kommer hjem fra jobb og skole, hiver oss inn i bilen og bare kjører. På måfå, ellers funker det ikke.

Frognerparken er kanskje en av Oslos mest oppbrukte attraksjon, men på morgenen, midt mellom soloppgang og Bonanza på TV2, da er det ålreit å være der. En kan nesten ikke høre bilene engang. Ellers liker jeg å se på moskeen på Grønland. Har enda ikke turt å spørre om jeg kan få komme inn, litt fordi at jeg ikke vet om det er lov, og litt fordi jeg er introvert og klein i sosiale sammenhenger. Håper ingen overvåkningskamera fanger meg opp der jeg står stalkeraktig og creeper utenfor moskeen. Ellers er også Blå på Grünerløkka et must-see, men kanskje bare én eller to ganger. Veldig fin å spasere forbi. Øyhopping i Oslofjorden er også en genial vår, sommer -og høstaktivitet, og både Ulvøya, Ormøya, Malmøya og Hovedøya er en favoritt.

Fine steder som ikke er med på bildet er blant annet Ekebergparken, Holmenkollen/Tryvann, Mathallen, klosterruinene og de ville sauene (evt geitene) ute på Hovedøya, og brua over Akerselva oppe på Sagene der hønse-Lovisas hus ligger. Jeg liker også og kjøre rundt i nabolaget på Nordstrand og drømme om framtida da jeg eier et tre etasjers hus med eget svømmebasseng og utsikt over Oslofjorden.

I sommer håper jeg at jeg kan øyhoppe til flere Oslo-øyer, utforske Nesodden, se utsikten fra Grefsenkollen (og Vettakollen) og gå flere turer langs havnene.

En siste lille ting: regn + varm asfalt = sant ❤

 

sounds of silence

Jeg har overlevd godt over to måneder i felt, og det er på tide med en liten oppdatering. I et tidligere innlegg skrev jeg at overskriften lød noe sånt som: Buddhisme og nyreligiøsitet i Oslo – en studie av østlige elementers innflytelse i det norske samfunnet. Jeg har ikke lenger fokus på det jeg kalte det nyreligiøse, og satser fullt og helt på østlige tradisjoner og praksiser og effekten av dette i det norske samfunnet, som jeg så fint og akademisk ville sagt det.

Men hva betyr det, spør du? Jo det skarru få vite. Jeg lærer om buddhismens etikk og retningslinjer, mediterer og får være del av et buddhistfellesskap – alt på et buddhistsenter. I tillegg trener jeg taiji ukentlig på et annet senter. Hver dag når jeg kommer hjem, skriver jeg. Litt som å leve i paradis om du vil.

For to uker siden var jeg og flere andre på en retrett. Jeg har samlet sammen et knippe bilder og her kommer et veldig bloggete bildedryss:

Processed with VSCO with a6 preset

Vi bodde fire jenter på samme rom, levde veldig leirskoleaktig og jeg følte meg plutselig veldig ung og fri igjen.

Processed with VSCO with a6 preset

Klokken syv ble vi vekket av gongongen. Hver morgen praktiserte vi fullstendig stillhet hvor ingen fikk snakke med hverandre. Da jeg kom hjem fortalte jeg Rune at jeg ville innføre dette hjemme også, men han ble hverken imponert eller overbevist. Før meditasjonen klokken 07:30 ordnet jeg i stand frokost ettersom det var en oppgave jeg hadde tatt på meg lørdag morgen, og til å skrive ned alle refleksjoner og tanker i en notatbok på meditasjonsputa mi. Mitt go-to-place gjennom helgen.

Processed with VSCO with a4 preset

Fra klokken 07:30 mediterte vi to ganger. Jeg vet ikke helt hvor lenge, siden vi hadde mobilforbud og jeg ikke eier en eneste klokke. Etter det spiste vi frokost.

Processed with VSCO with a6 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Sånn så det ut hver dag. Vi mediterte og studerte i en halvsirkel foran Buddha, og brukte fritiden til å skrive, lære mantra, snakke, sitte foran peisen og være ute.

Processed with VSCO with c1 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Lyset lørdag morgen var helt fantastisk. Jeg satt midt i meditasjonen da jeg kjente solen varme oppover beina mine før det nådde ansiktet mitt, og jeg åpnet øynene såvidt og fikk se det mest imponerende lyset danse over gulvteppet, alle som mediterte og Buddhaen i gull foran oss. Det knitret i peisen og lukten av ved og trygghet fylte neseborene mine.

Her kommer et fint lite quote som jeg tok med meg fra den helga:

Hat er som å drikke gift
og tro at den andre skal dø av det

Et hjemmesnekra dikt fra notatboka mi da jeg i et øyeblikk av rådløshet ikke klarte å uttrykke meg annerledes. Jeg fant ut at dikt fungerte prima:

Å slappe av

en tryllekunst
der alle venter på
behind the scenes – episoden
som røper
alle triksene

Hei

Jeg ser at jeg ikke har nok tid til å ta for meg ukentlige oppdateringer som dørstokkmila og ukemålene jeg setter meg. Så da tenker jeg ikke gjøre det heller. Jeg kommer til å ta det litt som det kommer, når det passer seg og meg. 

Jeg har bestemt meg for å gjøre noen makeup-oppdrag igjen, så mye av fritiden min har gått til å organisere litt rundt dette. Jeg er utdannet makeupartist, og trenger penger. Det er så enkelt som det.

Processed with VSCO with 4 preset

Om et par måneder vil nettsiden min være oppe å gå, og det vil være mulig å bestille makeuptime i forkant av anledninger, photoshoot eller hva du måtte ønske.

Siden jeg først er her, så setter jeg meg nye mål for denne og neste uke:

  • Ikke bruke penger unødvendig
  • Sette opp budsjett
  • Skrive et innlegg om lydbokfavorittene mine
  • Ta husvask
  • Bli flinkere til å sette pris på ting
  • Kvitte meg med ting jeg ikke trenger/kan selge
  • Jobbe med hjemmesiden min
  • Keep up with the Kardashians

yep.

Berlin

17361822_707485999425481_3003913381768632056_n

Da flyet landa og nervene hadde roa seg noenlunde, tok det ikke lang tid før de igjen var i høyspenn. Vi skulle nemlig risikere livet 220 meter over bakken i TV-tårnet i Berlin. Middagen var tørr og oppskrytt, men utsikten var fabuloso. Utsikten fra rommet vårt på Park Inn var den beste jeg noensinne har hatt og kommer til å ha. Rommet i seg selv – aah.

17425032_707487026092045_6549300419710533151_n

Neste dag dro vi på vinsmaking (yes, bucketlist), og innen klokken var tolv hadde jeg seks generøse glass vin innabords. Man spytter ikke vin i bøtter på elva Spree i Berlin. Det var en morsom gjeng som gikk av båten etter en tre timers vinsmaking den dagen.

Vi tusla langs elva (bort fra TV-tårnet, som var vårt faste referansepunkt på turen) og fant dette stedet:

17352188_707487102758704_6703748635073489275_n

17361542_707486979425383_1190451380391382293_n

Teepee-land var antakelig høydepunktet på turen for min del. Jeg hadde ingen forventninger ettersom jeg ikke visste om dette stedet på forhånd. Vi kom i snakk med en kar som hadde bodd der i godt over to år. Vi ble invitert inn og introdusert for flere av beboerne og fikk se hvordan de bodde og litt om hva de gjør og hvorfor de er der.

17155175_707486939425387_7349708232965978399_n

Her kommer frie sjeler sammen og bor gratis mot at de hjelper til å holde området ryddig. En fin og fredelig liten village. Couchsurfing har aldri vært mer fristende.

17362596_707632589410822_6106154654913748276_n

På vei hjem tok vi en tilfeldig avstikker og havnet i den fineste kirken jeg noen gang har sett. Den inneholdt nesten ingenting, bare verdens fineste akustikk.

17342767_707486892758725_5483820322364055090_n

Resten av den dagen brukte vi på litt tilfeldig shopping, avslapning og middag + øl + tysk trubadurmusikk på en middelalderrestaurant.

Lørdag morgen var alle mer eller mindre ganske redusert, og vi fant ut at det var best (mest forsvarlig) å busse rundt på en hop on hop off tur. Vi hoppet av på Brandenburger Tor og så blant annet holocaust-minnesmerket.

17362659_707485879425493_7215596150688387399_n

17352044_707486842758730_2252943049067084132_n

17353397_707632539410827_5797884386982156401_n

Lørdagen ble stille og rolig for vår del, og vi avslutta dagen med ei litta fireretters på Nolle:

17424883_707486766092071_7022480652908104244_n

17361613_707486756092072_7788794977633302880_n

Søndag morgen slang vi oss inn i en taxi som tok oss til East side gallery. Dessverre var det gjerder foran det aller meste av muren – allikevel gjorde det stort inntrykk på meg. At ikke flere trekker linjer mellom Berlinmuren og Trumps’ mur er for meg helt uforståelig.

17362658_707486009425480_964957561793801803_n

17362364_707486579425423_7881659141662379619_n

17361904_707486559425425_2359933967744031923_n

17361939_707486546092093_3490000915017541405_n

17361633_707486599425421_6768961482871758416_n

17361518_707486706092077_7315128443252545600_n

17352545_707486719425409_4427228775872497795_n

Litt bortenfor fant vi dette stedet og ble tilbudt hasj, gonoré og masse annet snacks:

17425111_707632532744161_8614931046479380056_n

17424682_707486206092127_1537552397341323919_n

17353386_707486212758793_3025238482574263041_n

Berlintipsene fra meg til deg:

  • Bo gjerne i øst: det er ikke det fineste stedet, men absolutt det mest interessante etter min mening. Det er ganske stygt, sjarmerende og hipt på samme tid.
  • Gjør noe litt utenom det vanlige, reis til Teepeeland og snakk med mennesker du ikke kjenner eller kanskje ville kommet i kontakt med ellers.
  • Taxi er billig! I alle fall sammenlignet med norske priser. Vi betalte nesten aldri mer enn det norsk startpris begynner på.

Auf Wiedersehen