Dagene som kom og gikk

Processed with VSCO with a6 preset

Det ble minimalt med ferie i 2016, rettere sagt to dager, og dette var en av dem. Etter en hinsides lang arbeidsuke på godt over 100 t (ja, det er sant), pakka vi bilen og satte kursen ut mot Runde i Møre og Romsdal. Ved ankomst booka vi en båttur, og vår kjære kaptein fra Holmestrand tok oss med på en totimers tour rundt hele øya sammen med en gjeng amerikanske og australske turister som nok ikke hadde opplevd bøljan blå på den norske kysten før. Det var tydelig at dette var en ny opplevelse for samtlige, og selv den selverklærte sjøvante australske turist, ble bleikere og bleikere og sa ikke stort da vi kom ut på åpent hav. Bølger så høye som båten var de nok ikke forberedt på.

Processed with VSCO with m5 preset

Processed with VSCO with a4 preset

Processed with VSCO with a6 preset

Hvorfor ikke jeg blir sjøsyk spør du? Jeg, landkrabben fra de dype skogene i Hedmark? Vel, det kan jeg ikke svare deg på. Antakelig har jeg piratgener langt, langt tilbake, men det blir litt løgnaktig å konstantere uten håndfaste bevis. Men det er det jeg tror. Jeg tror til og med jeg felte en aldri så liten tåre bak solbrillene utpå havet der, så fint var det. Lundefuglen (yes, bucketlist), havørn i flertall og den vakreste naturen jeg noen gang har sett. Det er noe helt spesielt med å se kysten vår fra båt. Jeg håper virkelig jeg får muligheten til det flere ganger. Dessuten, apropos sjøsyke, kapteinen og jeg var obviously historiegeeks begge to, og bonda over årstall og gamle beretninger – så det ble ikke mye tid til overs for å være sjøsyk. Jeg glemte helt at jeg var redd for hai der ute på bølgene også, og hang over kanten for å kjenne på vannet flere ganger. Det har resultert i at jeg har blitt mentalt tøffere på haiområdet, og senest i går så jeg en hel haifilm på facebook uten at jeg gråtende måtte vugge meg i søvn senere den kvelden.

cropped-2016-07-19-11-17-36-2.jpg

2016_07_18_11-1819521-8-1469967039417.jpg

Processed with VSCO with a6 preset

Tilbake på land kjørte vi videre til campingen og satte opp teltet, før vi fastslo at vi ville bestige fuglefjellet vi akkurat hadde sett fra undersiden. Som sagt, så gjort. Rune kjente på melkesyra allerede etter de første femogtjue meterne, og jeg skal ikke lyve å si at låra mine ikke var et rent helvete akkurat da. De brant, for å si det sånn. Asfaltstien i bunnen av fjellet kunne de spart seg for. Fjellet tok (heldigvis, med vår kondis) ikke lenger enn en førti minutters tid å bestige. Og det er medregnet photosession og drikkepause. Vel oppe fikk Rune skikkelig noia for at jeg skulle falle ned om jeg gikk for langt utpå kanten, så i stedet for å leke med livet, fant vi oss en liten fjellside med utsikt over turistene, lundefuglene og havet. Vakkert var det. Minus alle turistene.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s